Partilederdebatt om regjeringsalternativene 2009

11.09.09 av Audun Urke

Den følgende analysen er basert på et utdrag fra VGTVs partilederdebatt 10.9 2009, nærmere bestemt fra debattens 27. minutt og til rundt det 40. minutt. Tilstede var partilederne fra de seks største partiene, bortsett fra Jens Stoltenberg. Du kan se debatten på VGTV eller lese en transkripsjon at utdraget nederst på denne siden. Utdraget starter rett på Lars Sponheim, som av en blogger og journalisten har fått kritiske spørsmål om Venstres garanti mot FrP. Utdraget er i stor grad om alternativene til dagens regjering, og dekker dermed ikke alle mulige regjeringsalternativer valgresultatet kan gi. Det er også en stor ubalanse i taletid, og APs Helga Pedersen slipper ikke til i denne bolken. Analysen er bare ment som en pekepinn på hvordan politikere takler den uklare situasjonen.

Hvem er vi? Hvem er de andre

Mange spørsmål i denne valgkampen har vært om hvilken regjering vi får etter valget. Hvilke partier kan tenkes å ville samarbeide med hvem, og hvem kan klare å styre alene? Disse strategiske spørsmålene har dominert, og er også tema for denne analysen. La oss først se på hvordan politikerne omtaler seg, sin gruppe og motstanderne.

Den hyppigste betegnelsen er "de rødgrønne", en antonomasi for to "røde" (sosialdemokratisk/sosialistisk) partier og et "grønt" Senterparti. Betegnelsen er nok mer identifiserende enn brukbar som politisk argument. Halvorsen og de rødgrønnes motstandere bruker denne betegnelsen. Likeså benyttes benevnelsen "borgerlig" gjerne for sentrumspartiene og Høyre, og det er vanlig å også inkludere FrP her. I utdraget er det derimot bare Erna Solberg som bruker betegnelsen. Antonomasien "borgerlig" er derimot utfordret av Siv Jensens konsekvente bruk av "ikke-sosialistisk". Denne litoten sier hva partiene ikke er, altså hvilken identitet de ikke har, og er virkningsfull nettopp siden den skjuler den interne uenigheten. Den sterkeste ordbruken er det Kristin Halvorsen som står for med sin "spetaklet der" når hun peker på den andre siden. Dette er vel en hyperbol, en overdrivelse for å vise til uklarheten av opposisjonens regjeringsalternativer og politiske evner. La oss gå over til å se mer på hva som kjennetegner hver enkelt politiker.

Lars Sponheim (V)

Utdraget med Sponheims utsagn preges av to retoriske virkemidler, repetisjon og oppramsing. Han presses av publikum og journalister for sin garanti om ikke å gå i regjering med FrP, og må derfor klargjøre og forsvare sitt syn. Ord som "tydelig", "prinsipielt", "avgrunn" og "grunnleggende" gjentas ofte, og Sponheimen ramser opp det han vil fremheve som politive trekk ved partiets politikk (langsiktighet, moderasjon, føre-var, nøkternhet) som han antyder at FrP mangler. Til sammen skaper dette et inntrykk av at Sponheim og partiet har den dyden de sier de har, og dermed er partilederens ethos del av argumentasjonen. Sponheim ønsker å fremstå som ryddig og med integritet, og dette skal forsvare at han slik stiller seg alene og må akseptere konsekvensene hvis Høyre velger å samarbeide med FrP.

Siv Jensen (FrP)

Også Jensen og FrP er i en slags forsvarsposisjon etter at Høyre har antydet at de helst foretrekker et samarbeid med KrF og V, samt at V nekter et formelt regjeringssamarbeid med partiet. Dermed må Jensen begrunne hvorfor det er sannsynlig med en FrP-regjering i lag med andre "ikke-sosialistiske" partier. Bruken av uttrykket "ikke-sosialistisk" er nok ment å skyve bort fokus fra uenigheten. Partilederen bruker er strategi som har flere deler. På den ene siden taler hun til velgerne sine ved å benytte repetisjon for å understreke at FrPs planer er de samme som de alltid har vært og at partiet ikke vil kjøpslå bort politikken sin. Ord og uttrykk som gjentas er f.eks. "har sagt hele tiden", "gjenta" og "vi vil ha innflytelse". På den andre siden snakker hun til Sponheim og Solberg ved å invitere til å "sette seg ned" for å finne ut hva slags handlingsrom som "ligger der". Metaforene er med på kanskje skape inntrykk av at det er politikerne og deres vilje som mangler for å finne det som allerede er tilstede. Jensen kommer med en allusjon med sitt utsagn "med den gjensidige respekten som alle partiene skal ha". Hva som antydes er derimot usikkert. Er det fortsatt Sponheim hun sikter til (hun skal jo ikke "bære Lars Sponheim i regjering"), eller er det en mer generell antydning om at FrP-velgerne ses som annenrangs og ikke teller? Begge deler er mulig. Totalt sett virker det som om Jensen ønsker de andre partienes respekt, og synes kanskje de andre er "dumme" som ikke innser dette alternativet.

Kristin Halvorsen (Sv)

Innlegget til Halvorsen trekker opp temperaturen i debatten, noe som både Høybråten og Solberg påpeker. Hennes budskap er todelt. På den ene siden skal velgerne få vite at opposisjonens uklare situasjon ang regjeringsalternativer er "farlig" (repetisjon og oppramsing). Hun understreker ved en paronomasi: "farlig for folk", uten å gå nærmere inn på hvordan annet enn å antyde arbeidsledighet og finanskrise. Hun bruker metaforen og hyperbolen "spetaklet" om motstanderne. På den andre siden vil SV-lederen fremheve seg selv og SV ved å hentyde til en vellykket håndtering av krisen (ethos som finansminister) etter å ha "jobbet dag og natt" (hyperbol). Debattutdragets eneste hentydning til alternativene på rødgrønn side er når hun oppfordrer velgerne til å stemme SV hvis de ønsker et rødgrønt flertall. Hun utelater premisser om SPs og APs oppslutning.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Høybråten går til "angrep" på Halvorsens forsøk på å ta æren for håndtering av finanskrisen, og utfordrer slik hennes ethos. Sitt eget ethos ønsker han å bygge opp ved å repetere at de "har stilt opp på hvert eneste tiltak", uten å glemme at han tilbyr en ny "kurs". Ved å bygge resonnementer opp til et klimaks, ved å peke på at regjeringen svekker, truer og skviser, blir KrFs hjertesaker nesten offer for regjeringens politikk. Høybråtens stil er derimot mer moderat, og uklar, når det kommer til selve regjeringsalternativet. Han vil snakke med alle, men regjere med Høyre og Venstre, men gir ikke mer informasjon om hva samtalene skal føre til og hva de skal dreie seg om.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Navarsete er i dette utdraget opptatt av å understreke at opposisjonen er uenige om alternativene sine, og legger ved hjelp av repetisjon mest vekt på "budsjettet" fra de rødgrønne skal redde en eventuell borgerlig regjering "frem til jul". Hun bygger dermed på Halvorsens advarsel.

Erna Solberg (H)

Solberg dveler litt ved Halvorsens utbrudd ved å snakke om "ro ned" og "pust ut", og forsøker å berolige henne og publikum at en borgerlig regjering ikke vil gi kaos og krise. Derimot snakker hun ikke om hvilke regjeringsalternativer H ser for seg. Hun repeterer at alle fire partiene "er enige" på "viktige områder", og ramser så opp disse (veier, skole, helsekø og næringsliv). Kanskje antyder hun dermed å være enig med Sponheim når han åpner for FrPs støtte i enkeltsaker, og med Høybråtens "vi kan snakke - men ikke regjere - sammen) overfor Jensen. Trolig ønsker Solberg å utsette denne diskusjonen.

Konklusjon

Journalister og publikum krever svar, hvem skal danne regjering etter valget og på hvilke vilkår? Vi ser av denne korte (og langt fra absolutte) analysen at partilederne stort sett trolig tenker først og fremst på å sanke stemmer til eget parti. Ingen er tjent med å stille seg strategisk til disposisjon for andre partiers regjeringsmuligheter. Venstre står fast på sin garanti mot FrP i regjering, og kan tape/vinne stemmer på det. FrP forsøker å fremstå som et inkluderende og styringsklart parti, og kan på denne måten overbevise tvilere som er opptatte av det strategiske (mange etablerte FrP-velgere er nok ikke opptatt av dette), selv om de også risikerer å fremstå som urealistiske gitt Sponheims garanti. Høybråten er uklar med sin "snakke, men ikke regjere", og Solberg unngår spørsmålet ved å vise til enighet i enkeltsaker. Begge ser dermed ut til å la valgresultatet legge premissene for fremtidig handling, altså at de ikke vil nevne sine alternative planer. Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete kan slutte seg til journalistene i å peke på mangler i resonnementene på borgerlig side, selv om de nok spiller på velgernes frykt. Halvorsen har dessuten en appell til egne og potensielle velgere, og underforstått kan dette ses som en bønn om å ta stemmer fra Arbeiderpartiet. Det bringer oss inn på regjeringsalternativene på rødgrønn side, hvor det mest sannsynlig vil være et spørsmål om de tre partiene får flertall eller ikke. Det står med andre ord mellom en mindretalls AP-regjering og et fortsatt (revidert?) Soria Moria, men det ikke så stort spillerom for retorikk her som det er på borgerlig side.

Utdraget

Lars Sponheim:
Jeg har vært tydelig i 2 år og sier ganske tydelig, med tydelig politisk begrunnelse, at Venstre kan ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet eller bidra til dannelsen av en Fremskrittsparti-regjering. Og det er gitt en politisk begrunnelse, og ikke på enkeltsaker hvor det liksom går ann å forhandle, men på helt prinsipielt grunnlag. Det ene går på hele det grunnleggende menneskesyn, synet på at asyl, innvandring, prinsippet rettstat, som vi har vært inne og diskutert nett nå, hvor Venstre ser enkeltmennesket og forholder oss til enkeltmennesker. Og det er også for meg en grunnleggende borgerlig dyd. Det andre handler om langsiktighet, moderasjon, føre-var, nøkternhet - enten om vi snakker om pengebruk eller om vi snakker om miljø og klima. Og her er det en avgrunn i tenkning. Og dette er ikke udemokratisk. Altså, Fremskrittpartiet skal til valg på mandag og kan skaffe seg 50% av velgerne. Og da vil Siv Jensen danne regjering. Men så er det noen som sier at det er et demokratisk problem at jeg sier at jeg, Venstre, Venstres velgere kan ikke sitte i regjering for politikken er annerledes.

Journalist:
Lars Sponheim, hva synes du om Siv Jensen sin garanti? Om at hun ikke vil inngå budsjettforlik med Krf, Venstre og Høyre?
Lars Sponheim:
Hun må ha lov til å si det hun vil til sine velgere, hun. Jeg har sagt at Venstre sier vi ikke kan sitte i regjering sammen med Fremskrittspartiet, og vi kan ikke bidra til dannelsen av en sånn. Og det betyr jo at skal Fremskrittspartiet komme i regjering, så må de ha rent flertall, eventuelt sammen med Høyre som har sagt de kan bidra til det. Og det syns jeg er klargjørende foran denne valgkampen. Vil man ha FrP-politikk, så må man ikke stemme Venstre. Det er bare sånn. Men vil du ha Venstres politikk for klima og småbedrifter, så må du altså stemme Venstre.

Journalist:
Siv Jensen, må du ha over halvparten av stemmene på mandag for å i hele tatt få noe makt?
Siv Jensen:
Skal man tro Lars Sponheim, så må Fremskrittspartiet ha 50% oppslutning for å komme i regjering, mens han trenger 5% for å komme i regjering. Det syns jeg er et artig regnestykke, for å si det forsiktig. Og det er jo sånn at Fremskrittspartiet har den samme muligheten som alle partier har. Vi vet at det er i regjering man har en større påvirkning på politikken, og det kan ikke være noen overraskelse når både Høyre og Arbeiderpartiet kappes om å komme i regjering, at Fremskrittspartiet vil det samme. Vi vil jo dit fordi nettopp vi vet at det er der vi kan stramme inn asylpolitikken best. Og da er det et spørsmål om hvordan vi, da må vi få til det (forsøkt avbrutt, min anm.). Og så blir det akkurat like dumt å si at vi skal ha en ikke-sosialistisk regjering uten Fremskrittspartiet, som om man skulle hatt en rødgrønn regjering uten Arbeiderpartiet. Akkurat like dumt er det. Og det jeg har sagt på vegne av Fremskrittspartiet i mange år, som jeg har gjentatt i denne valgkampen, det er at vi vil ha innflytelse. Det er det jeg sier: vi vil ha innflytelse. Vi vil i regjering for å få gjennomført vår politikk.
Journalist:
Du sier jo at FrP er landets nest største parti. Kjenner du valgresultatet?
Siv Jensen:
Nei, men vi har i hvertfall vært det, og er det, foreløpig på alle meningsmålinger. Og uansett så er Fremskrittspartiet ett av landets største partier.
Journalist:
Men du er enig, det kan være en fordel å ha et valg før...
Siv Jensen:
Selvfølgelig, og det jeg forsøker å si det er at, jeg vil på vegne av alle FrP-velgere gjøre det jeg kan for å gjennomføre mest mulig av Fremskrittspartiets politikk. Og det bør ikke overraske noen. Men så kan jeg love èn ting. Og det er at blir det et ikke-sosialistisk flertall etter valget, så ønsker jeg å sette meg ned sammen med alle disse (peker på Sponheim, Solberg og Høybråten, min anm.), for å se om det er grunnlag for å finne frem til en god ikke-sosialistisk regjering. Og jeg vil ikke bare en gang være med på å støtte et mistillitsforslag mot en rødgrønn regjering, jeg vil fremme det selv. For jeg mener at Jens Stoltenberg og hans regjering bør få avløsing fortest mulig. Det kommer Fremskrittspartiet til å jobbe for.
Journalist:
Og hvis du ikke får fullt gjennomslag, så gjør du altså som Lars Sponheim: da blir det Jens Stoltenberg som blir statsminister (Siv Jensen: Nei). Og da lurer jeg på, hvis man skal stemme denne gang, må man til Frie Folkevalgte i Hordaland for å ikke stemme på Jens Stoltenberg?
Siv Jensen:
Nå er det ikke slik at, Fremskrittspartiet ønsker ikke å ekskludere noen av disse partiene fra en regjering. Vi vil og mener og har sagt i flere år at alle disse fire partiene bør kunne sette seg ned hvis det gir et ikke-sosialistisk flertall; samarbeide og få på plass en regjering. Det vi har stilt spørsmål ved, det er hvorfor det er Frenskrittspartiets jobb å bære Lars Sponheim i regjering fremfor å jobbe for det vi skal jobbe for, nemlig å få gjennomslag for Fremskrittspartiets politikk.

(En leser har sendt inn et spørmål til Lars Sponheim, som en journalist leser opp): "hvor han sier Venstre må kunne ta og gi i forhandlinger og alle har ansvar for å sørge for en borgerlig flertallsregjering.
Lars Sponheim:
Ja, jeg er innstilt på å gi og ta med Høyre og KrF og forhandle. Og jeg har nemlig vært i to regjeringer før, sammen med andre partier. Og jeg vet at det er krevende nok selv når partiene er såpass nær hverandre i politisk tenkning som Høyre, KrF og Venstre er. Men når det er en avgrunn i grunnleggende syn, så vet jeg at det går ikke ann å sitte og forhandle. Det vil være å lure velgerne før valget å tro at du kan klare å bygge bro over denne politiske avgrunnen. Så jeg vil bare, jeg vil være ærlig og stå før valget og sier at sånn er det. Og så vil man ha FrP-politikk i regjering, så kan man ikke stemme Venstre. (Journalist innskyter: Sponheim, du har sagt..) Vil du ha en moderne, liberal sentrumspolitikk, så vet du hva du skal stemme.
Journalist:
Du har varslet at hvis det ikke blir rødgrønt flertall på mandag, så vil du varsle allerede på valgnatten et, at det vil bli fremmet i Stortinget et mistillitsforslag mot Jens Stoltenberg. Men du la til en liten ting, at det forutsetter at Stoltenberg... (glemmer resten, og Sponheim tilbyr seg å komme med fortsettelsen, min anm.)
Lars Sponheim:
Det forutsetter at Høyre og KrF og Venstre er det største mindretall, slik at vi vil få utfordringsmuligheten.
Journalist:
Ja, hvis det innebærer at det er FrP som kommer til makten...
Lars Sponheim:
Så vil jeg ikke stemme for det mistillitsforslaget. Det har vært min garanti og det er jeg tydelig på hele tiden.

Journalist:(Til Siv jensen)
Gjelder det det samme for dere?
Siv Jensen:
Vi kommer til å fremme et mistillitsforslag mot den rødgrønne regjeringen uansett...
Journalist:
Helt uavhengig av hva som blir konsekvensene av det mistillitsforslaget?
Siv Jensen:
Hvis det blir et ikke-sosialistisk flertall i Stortinget som valgresultat, så vil vi selvsagt fremme et mistillitsforslag. Vi har jobbet hele valgkampen for å bli kvitt den rødgrønne regjeringen, og vi har i tillegg jobbet hele denne valgkampen for å understreke at det er mulig for disse fire partiene å samarbeide. Det mener vi fortsatt, og da må man skjønne en helt avgjørende ting: og det er at vi vil ha innflytelse på politikken. Og det er ikke særlig overraskende.
Journalist:
Men kommer du til å stille, stå bak et mistillitsforslag selv om det gjør at Erna blir statsminister, sammen med de to karene på...
Annen journalist:
Det går jo tre uker fra valget til det skal stemmes over et mistillitsforslag i Stortinget, og da vet du kanskje om de har funnet sammen. Og hvis de har funnet sammen, vil du da fortsatt stemme for et mistillitsforslag?
Siv Jensen:
Men dette er to helt forskjellige ting. Det å felle en regjering er noe helt annet enn at en regjering blir satt inn. Vi... (Journalist skyter inn: De kan henge sammen) Det jeg har sagt hele tiden, og det skal jeg gjenta nå: Vi ønsker først å vinne valget. Klarer vi det, så har i hvert fall jeg tenkt å invitere disse tre slik at vi kan sette oss ned og samtale for å se hva slags handlingsrom som ligger der. Med den gjensidige respekten som alle partiene skal ha. Jeg mener jo at... (blir avbrutt, min anm.)
Journalist:
Det er kort tid til valget. Vi befinner oss i virkelighetens verdien, dette går ikke. (Siv Jensen: Å nei, vil du ikke vite hva som er det virkelige svaret?) Journalist: Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen:
Dette skjer faktisk på mandag, at dette avgjøres. Og nå må alvoret komme inn i valgkampen, for det dere holder på med nå, det er farlig. Det er farlig for folk, det er farlig for arbeidsplasser, det er farlig for framtiden vår. Fordi, (Dagfinn Høybråten protesterer, min anm.)jo, vi er faktisk, ikke midt i, men fremdeles er det sånn at vi har en finanskrise. Den er ikke over. Vi har store utfordringer. Vi har klart oss bedre enn de fleste land rundt oss. Vi har Europas laveste arbeidsløshet. Så skal det spetaklet der (peker på alle, eller noen, på andre siden, min anm.) komme inn og så skal de sitte den ene og den andre og brever og underskrifter og fram og tilbake. Nå må vi ha fullt fokus hvordan vi skal fortsette å komme oss ut av den finanskrisa med lavest mulig arbeidsløshet, med størst mulig trygghet for arbeidstakere og velferd. Og jeg må bare si: alle som noensinne har lurt på om de skulle stemme SV. De må gå rett og stemme SV nå, for nå det er SVs mobilisering på slutten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å få et rødgrønt flertall (latter i salen, min anm.). Dette er farlig, rett og slett.

Dagfinn Høybråten:
Jeg skjønner at Kristin Halvorsen nå er veldig desperat (Kristin Halvorsen: Nei, jeg er ikke desperat), blodtrykket er på vei opp (Kristin Halvorsen: Alvoret har virkelig kommet inn). Ja, det har faktisk kommet inn over oss også. Og vi ser på det en alvorlig oppgave å bli kvitt en regjering som til de grader har brakt Norge på feil kurs. Du må ikke komme her og skremme med finanskrisen. Vi (Kristin Halvorsen: Nei) har stilt opp på hvert eneste tiltak, stilt opp på hvert eneste tiltak mot finanskrisen vi, det vet du. Du har ingen grunn til, som finansminister, å spre usikkerhet (Kristin Halvorsen: Hør her) om opposisjonens rolle i forhold til det. Derimot, det vi er sikre på, det er at vi ikke vil ha en regjering som svekker familienes valgfrihet, en regjering som truer det kristne innholdet i skolen, som vil skvise de frivillige organisasjonene, og som så til de grader har latt seg på kollisjonskurs med næringslivet i forhold til små- og mellomstore bedrifter. Det er vi lei av, og derfor vil vi gjøre vårt (forsøkes avbrutt, min anm.) for at det blir et annet flertall på mandag. Og hvis det blir et annet flertall, så vil vi for vår del snakke med alle. Vi vil regjere med Høyre og Venstre, men vi vil sørge for at et flertall på Stortinget får en ny kurs, og som blir en ny kurs i regjeringskontorene.

Liv Signe Navarsete:
I dagens Aftenposten så sier KrF og Venstre at dere vil regjere på vårt budsjett. Dere vil ikke fremme et eget budsjett i høst, det står, sitat fra Sponheim (protester, min anm.)(Dagfinn Høybråten: Nå jukser du igjen, Liv Signe). Dere vil ikke fremme endringer, for da blir dere sittende frem til jul (Dagfinn Høybråten: Gå hjem og les en gang til). Det det handler om med deres alternativ, vet dere hva det er? Jo, det er kamp om taburetter, om kontor og posisjon. Innholdet i politikken er dere helt uenige om. Det kommer dere ikke til å bli enige om, men dere kommer til å krangle helt frem til jul. Hvis dere får kastet oss, så kommer dere til å sitte med vårt budsjett. (mange snakker samtidig, min anm.)

Lars Sponheim:
...for det står at dette er en illustrasjon på at har en regjering først kommet dit, så er det mange manøvreringsmuligheter. Fokus er å slippe til å bli kvitt dere gjennom dette valget (mange snakker samtidig, min anm.).

Journalist:
Hvis det er fare i landet, så må også finansministeren få snakke.
Kristin Halvorsen:
Dette er alvor. Vi har et veldig krevende år bak oss, og det er omtrent ett år siden i dag at Lehman Brothers gikk konkurs og at vi fikk den mest alvorlige finans- og økonomiske krisen siden 2. verdenskrig. Etter det har jeg og regjeringen jobbet dag og natt for å finne de riktige virkemidlene til å komme med på riktig tidspunkt. Med litt varierende valør fra dere, hvert fall Høyre og Frenmskrittspartiet har stått og gnålt ved hver korsvei: "for lite, for sent". Dere tok feil. Vi har funnet de riktige grepene. Vi har kommet oss rimelig helskinnet gjennom til nå. Hvis dere nå skal vinne valget på mandag, sette dere ned og finne på all verdens kreative varianter som dere da har delt med leserne i Aftenposten i dag, om hvordan dere skal klare å lose dere gjennom sånn og sånn; så har dere ikke fokus på det som er den største utfordringen vår, nemlig å fortsette å sørge for at vi har en politikk for lav arbeidsløshet og fortsette den jobben vi har, som er å legge om i forhold til å få til en klimaomlegging. Det er farlig.

Erna Solberg:
For det første syns jeg hele denne debatten nå har vært vond å høre. Det er så mye nerver. Det er tre dager igjen til valgkampen. Ro dere ned og pust ut. Det blir ikke krise om det blir borgerlig flertall (Kristin Halvorsen: Jo, det gjør det). Det blir faktisk en ny politikk. Vi har dokumentert ganske mange viktige områder hvor vi fire er enige om retningen på de områdene. Det ene er at vi skal bygge mer veier. Vi er enige om at vi skal sørge for at vi får en bedre skole og at vi skal satse på lærerne. Vi er enige om at vi skal kutte helsekøer, og vi er ikke minst enige om at små- og mellomstore bedrifter skal få mindre skattebyrde, mindre skjemavelde. Det kommer til å gi en god kurs til vekst fremover. (Journalist skifter tema. Utdraget slutt)