Påstander og premisser

Hvis jeg sier at ”Alle politikere er feilbarlige”, så kommer jeg med en påstand. Det er dette jeg vil formidle til andre. Men hva om noen ikke er enig med meg i dette? Da må jeg støtte opp under utsagnet, og som regel må man i politikken begrunne det man sier. Det kreves ofte at vi argumenterer.

Ifølge Aristoteles er det to måter vi kan finne begrunnelser på. De ikke-tekniske bevisene var de som ble hentet utenfra, som altså ikke hadde noe med retoriske kunnskaper å gjøre. Han tenkte da mest på øyenvitner og annen faktainformasjon: politikerne er feilbarlige for eksempel fordi Platon sa det. I dag benytter vi oss også av meningsmålinger, statistikk og analyser for å vise til ”sannhet”. De tekniske bevisene var retoriske teknikker, altså begrunnelser skapt av retorikk i praksis:

Faktabevis

Man kan ikke være statsminister og opposisjonsleder samtidig. Dette er et ”nødvendig” faktabevis skapt av at senderen setter de to opp mot hverandre. Det ikke er mulig å finne eksempler på noen som er begge deler. De ”ikke-nødvendige” faktabevisene antyder noe, for eksempel når en politikere sier at partiet leder på meningsmålingene før valget for å hinte om valgseier.

Induksjon

Induksjon er en teknikk som går fra et eksempel til en helhet. ”Alle politikere er feilbarlige fordi partileder Olsen ga feil statistikk i en debatt”. En hendelse eller handling generaliseres ved hjelp av induksjon, og dermed kan vi si noe som gjelder for en større gruppe eller et annet tilfelle.

Et eksempel kan være oppdiktet, reelt eller tatt fra historien. Når vi går fra ett tilfelle til å generalisere om flere ting som likner det, så forutsetter vi at eksemplet virkelig er en indikasjon på resten. Det at det fødes flere barn der hvor det er mye stork behøver ikke bety at det er storken som er årsaken til barnefødslene. Et eksempel kan være irrelevant for det vi snakker om, eller at de eksemplene vi bruker kanskje er for få til å kunne si noe gyldig for hele kategorien.

Deduksjon

Her ser vi på det Aristoteles kalte enthymemet, en syllogisme hvor premissene er ”sannsynlige”. For å bruke det velkjente eksemplet: ”Alle politikere er feilbarlige fordi de er mennesker”. Resonnementet forkortes ved å utelate et premiss, og det er da den som hører på som fyller ut tomrommet. I dette tilfellet er det blitt utelatt en forbindelse mellom mennesker og politikere, f.eks. ”Alle politikere er mennesker”

Les mer om enthymemet.