Metode

Retorikk er en mangfoldig og lang tradisjon, ikke bare som forskningsfelt med egne teorier, men også som delvitenskap i andre studiefelt som for eksempel litteratur, poesi, mediavitenskap og pedagogikk. Et søk på retorisk analyse på en bibliotekbase gir undersøkelser fra en lang rekke fagtradisjoner: lingvistikk, litteraturvitenskap, etnometodologi, sosialantropologi, medievitenskap, statsvitenskap, sosiologi og filosofi for å nevne noen. Det er derfor også vanskelig å peke på en spesiell studiemåte eller modell til etterfølgelse, og de mange variasjonene som har kommet til tradisjonen i historien løp har alle gitt verdifulle bidrag.

Fra synsing til synspunkt

Det som skiller vitenskap fra ren synsing er ikke alltid lett å se, men som regel er det i alle fagdisipliner regler og normer for hvordan man skal gå frem for å ha legitimitet til å kunne si noe om hvordan noe er og hvorfor det er det. En vitenskap er nettopp et sett av slike regler for et gitt felt.

Det vi studerer påvirker naturlig nok hvordan vi studerer det. En retorisk analyse i litteraturvitenskap ser ofte annerledes ut enn en gjort av en statsviter. Det som derimot kan være til frustrasjon er de mange begrepene og teknikkene som benyttes, gitt at retorikken tilhører mange ulike fagfelt. Man blir ikke enige om hva som kjennetegner selv sentrale begreper. Er det en synekdoke eller en metafor vi har foran oss?

Uansett studiegren, så stilles det ofte helt grunnleggende vitenskapelige krav til undersøkelsen: reliabilitet og validitet. De er kanskje det nærmeste vi kommer en objektivitet i retoriske analyser, eller rettere sagt, at de sikrer oss i hverfall en viss mulighet til generalisering av funnene våre. Også andre hensyn kan være viktige, og vi skal se på blant annet kodingsenhet, kvalitet og kvanitet.

Reliabilitet

Enkelt sagt betyr reliabilitet at undersøkelsen viser det den sa den skulle vise. Les mer om reliabilitet.

Validitet

Kan andre repetere undersøkelsen vår for å sjekke funnene våre? Det kan sies å være hovedtanken bak validitet.

Kodingsenhet

Begrepet kodingsenhet brukes her i betydningen "den delen av språket vi undersøker". Hva vi velger vil ha konsekvens for hva vi finner av svar. Les mer om kodingsenhet.

Kvantitet

Hvor mye er det av noe? Kan vi telle det? Det som det er mye av tolkes ofte som viktig. Da må vi telle riktig. Det er essensen bak prinsippet om kvantitet.

Kvalitet

Språk må tolkes og ses i sammenheng med omgivelsene det brukes i. Hvilke hensyn må vi ta til analyser som skal si noe om subjektive meninger? Les mer om kvalitet.