Kairos
I det gamle Hellas var kairos ”det rette øyeblikk”, det vil si det best mulige tidspunktet for et utsagn. Vi må vurdere om når vi bør si det vi vil si, og da selvfølgelig også hvordan vi skal si det. Omgivelsene og tidspunktet kan og bør være med å bestemme budskapet vårt.
Ytre aptum
Beslektet er begrepet om ytre aptum. Vi husker at aptum betyr det som passer seg. I retorikken betyr ytre aptum at det skal være et passende og riktig forhold mellom taler, talen slik den fremføres, emnet for talen, tilhørerne og talesituasjonen. Med andre ord inkluderer begrepet alle de hensyn vi til nå har vært inne på. Snakker vi om noe vi kan (eller folk tror vi kan)? Er fremførelsen god? Er det vi snakker om aktuelt og interessant for mottakerne? Hvem er mottakerne, og hva vil de høre? Er det spesielle hensyn ved selve situasjonen? Noen mennesker virker mest troverdige når de snakker om spesielle tema og på en gitt måte. Og selv om den som taler og temaet for talen er for oss noe ukjent, så skal det likevel være et egnet forhold mellom selve talen og oss som mottakere. Den skal passe med det vi kan og liker, og fremføres på en måte som vi forstår og synes er interessant. Til slutt blir det mange hensyn som skal tas av den gode retoriker. Også her vil det bli nødvendig med prioriteringer, men målet vil være at vi som retorikere har valgt et tema og en presentasjonsstil som passer med hverandre og utgjør en slags helhet. I tillegg kommer at vi som talere, og talen vi holder, får en god kontakt med publikum, samtidig som vi har kjenner kravene som stilles av situasjonen vi befinner oss i. Er vi derimot mottakere bør vi kanskje tenke gjennom hva vi forventet av utsagnet på forhånd. Hva er det som gjør at øyeblikket ”blir riktig”?
