Forstå
Språket kan ses som et redskap. Det er gjennom språket at vi setter ord på tankene og følelsene våre. Dets primære oppgave er å skape mening.
Men det å sette ord på noe er ikke en selvfølge, for når vi navngir et fenomen eller et objekt, så plasserer vi også virkeligheten i kategorier. Vi er med andre ord med på å skape den verden vi ser rundt oss. Dermed er språket et kognitivt redskap, det er et hjelpemiddel for hjernen til å plassere fenomener i grupper på, slik at det blir mening ut av det: politikere, journalister, velgere, småbarnsforeldre og så videre.
Når det er sagt, er det viktig å huske at siden språket nettopp kan være så virkelighetsskapende, så kan benevnelsen få like stor betydning som selve fenomenet. Er emnet fjernt fra oss eller noe vi sjelden kommer i kontakt med, kan språket være det eneste bindeledd som gjør at vi kan forstå det som sies og gjøre oss opp en mening om det. Jeg kan altså danne meg et forståelig bilde av menneskeskapte klimaendringer på Svalbard ved å lese en artikkel eller høre på noen snakke om det, og det uten aldri å ha vært der. Slik er det med mange politiske saker som vi ikke direkte har kontakt med.
