Enthymemet

Et enthymem er et forkortet logisk resonnement, en slutning som har utelatt et premiss eller konklusjonen. Eller sagt på en annen måte: enthymemet gir oss en foreløpig konklusjon ut fra sannsynlige premisser. Siden noe mangler, blir ikke slutningen logisk gyldig. Det pleier som regel ikke å bekymre oss når vi argumenterer, fordi det ofte nettopp er den informasjonen som mangler som gjør at vi kan overtale andre. Et enthymem har nemlig den egenskapen at det utelatte premisset ubevisst kan lages av sender og mottaker i fellesskap. Slik tror vi at vi er enige.

Vanligvis er det kompliserte forbindelser som forblir skjulte, men det er ikke til hinder for at vi tar det for gitt at de andre vet hva vi mener eller tenker på. Det er også mulig å forkorte et enthymem, slik at vi bare sitter igjen med én setning. Maksimen er for eksempel et utsagn som menes å være allmenngyldig for oss mennesker: alle politikere er mennesker. Slike utsagn kan ha stor retorisk virkning nettopp fordi de kan gi inntrykk av å være sunn fornuft og hverdagskunnskap.

Toulmins hverdagslogikk

Filosofen Toulmin tar også for seg argumentasjon med et utgangspunkt i logikk tilpasset en hverdagslig bruk. Det vi i logikken kjenner som konklusjon kaller han påstand (Harry er britisk statsborger), mens hovedpremisset kaller han belegg (fordi Harry er født på Bermuda). Hjemmel er det som forbinder de to, og gjerne det utelatte premisset i et enthymem (En mann født på Bermuda er britisk statsborger).

Perelman og Olbrecht-Tyteca om argumentasjonsteori

Perelman og Olbrecht-Tyteca har i sin klassiker innen argumentasjonsteori vist flere teknikker for å gi et budskap. De lar logikk være logikk, og ser heller på de andre formene for resonnering som kan overtale. Hovedinndelingen er mellom kvasilogiske argumentasjonsformer, de baserte på virkelighetsstruktur, og de som tar utgangspunkt i spesielle tilfeller i omgivelsene våre.

Les mer om Påstander og premisser.